Skrivefeil i valgkampanje. Slik lyder reportasjen NRK Østlandssendingen sendte i går (26.08). I reportasjen kommer det fram at Arbeiderpartiet i Oslo er flaue, Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen er flau, lærere ved Sagene videregående skole er flaue og retorikkprofessor ved UIO, Kjell Lars Berge, er flau. Hvorfor all denne flausen? På grunn av en liten apostrof for mye. Og desto mer på grunn av signalene skrivefeilen sender.

Valgkampanjen til Ap handler om å skaffe flere lærere til skolen, og kler blant annet Oslos (uten apostrof:-)) trikker om dagen.  “Oslo’s skolebarn skal få flere lærere”, lyder budskapet. Hva er feilen? Apostrofen i Oslo’s.  Tegnet som lufter seg så lett og ledig over rekken av bokstaver er i denne genitivsammenheng en inntrenger fra det engelske språk. London’s subway. The man’s car. Ubetydelig? “Budskapet har druknet i en grov skrivefeil”, lyder ingressen i NRK- reportasjen. “Her høres det ut som vi ikke har nok lærere i hvert fall,” sier Anders Granholt, lærer ved Sagene videregående skole. Bevisst strategi fra Arbeiderpartiets markedsavdeling? Ansiktsuttrykket til byrådslederkandidat Raymond Johansen forteller at det ikke var et forsøk på en tvetydig morsomhet, men heller var en utilsiktet – og unødvendig – glipp. “Det er aldri heldig å ha sånne skrivefeil, i hvert fall ikke om dette temaet. Det viser jo behovet for bedre læring da, og mye mer kunnskap, også om apostrofreglene,” humrer Johansen lett nervøst.

Språket kommuniserer ikke bare fra avsender til mottaker. Språket er også en bumerang som forteller mye om deg som skriver. Når du skriver, har du en agenda. Kommer dette tydelig fram i teksten? Selv de minste apostroftegn kan tale din sak – eller ikke. Talte bommerten i denne kampanjen Arbeiderpartiets sak? Ikke om de ønsker å fremstå seriøs, profesjonell (med god håndtering av det språket de kommuniserer med sine potensielle velgere på) og med et ønske om å vise at de tar valgsaken på alvor. I andre sammenhenger kan skrivefeil bevisst plantes inn i teksten for å sende andre signaler, som for å uttrykke en bestemt slang, dialekt eller sosiolekt. Eller for å vise opprør mot det bestående. Men Arbeiderpartiet ønsker å bli det bestående. “Selvfølgelig er det flaut. Jeg ville ha syntes det var kjempeflaut hvis jeg skrev sånn,” kommenterer retorikkprofessor Berge.

Kunnskap om korrekt rettskrivning er uungåelig om du ønsker å ha kontroll – både på budskapet du skriver, om budskapet treffer mottaker og om det kaster et riktig lys over deg som tekstleverandør.

En utfordring til deg som leser dette: Er det lov å skrive Anders’ blogginlegg på norsk?

PS: Meld fra om du har funnet en skrivefeil i denne teksten. Jeg har ikke noe behov for å være en opprører.