Et lite innspill fra det undrende hjørnet:

Jakten på den gode teksten har drevet forfattere og litteraturvitere, kritikere og lesere i uminnelige tider. Å mestre det skrevne ord har for generasjon etter generasjon fremstått som en gullbelagt visjon. Hvorfor? Fordi språket og tilværelsen henger nøye sammen. Den som mestrer språket, fatter også tilværelsen. Den som med ord evner å beskrive enhver del, enhver flate, enhver fasett av livets konstruksjon, og som evner å uttrykke alle tenkelige sammenhenger i denne konstruksjonen, har oppnådd en kontakt med noe ytterst grunnleggende og vesentlig. Svært mange ville finne det dyrebart å dukke ned i en tekstverden av slike proporsjoner.

Nå er den fullkomne tekst et mål like uutgrunnelig som selve tilværelsen. For finnes det et endemål for erkjennelse? Ikke så lenge vi stadig gjør nye oppdagelser og utvider horisontene. Enhver ny oppdagelse endrer også bildet av hele konstruksjonen. Og med det endres også språkets premisser. Så er jakten fånyttes?

Du har sikkert opplevd det selv. Når du leser en bok som fanger deg på en måte som de hundre foregående ikke har gjort, hva er det da forfatteren har mestret? Når du leser noe du tenker ikke kunne vært uttrykt bedre, uttrykt klarere, noe som setter ord på en kjerne du selv bare sanser konturene av, er ikke det litterær magi? Teksten gjør nødvendigvis ikke noe revolusjonerende når ord blir til setninger, setninger blir til avsnitt, avsnitt til partier og de ulike partiene til en fortelling. Men det er kombinasjonen av de ulike delene som er så unik, en kombinasjon så elegant at teksten kan fremstå som enkel og liketil, og likevel fremstille noe ytterst essensielt, ja, berøre selve grunnsteinene i tilværelsen.

Og det er det jeg mener bør være jaktens målsetting for enhver som har ambisjon om å skrive litterær tekst: Fremskaffe disse glimtene av det som ikke kunne beskrives annerledes; komme så nær det som er beskrevet at teksten blir som det som er beskrevet, at det er som teksten selv lever.

Kommer slike evner over natten? Undertegnede kan dokumentere en betydelig knotehistorikk hva tekstproduksjon angår, og tar det for gitt at mislykkede forsøk og til tider liten tro på egne evner er kommet for å bli, og er en del av det å skrive. Men når jeg nå har etablert et byrå som i det store og hele handler om tekstbehandling, og attpåtil finner glede i å spandere timer av fritiden på å utvikle kreative tekster, så må det likevel være drømmen om den gode teksten som driver meg. Som holder motet oppe. Og den drømmen skal jeg ikke gi fra meg. Selv om det kan ta et helt liv å oppfylle den.