Warmly welcome!

Warmly welcome!

    My first website in English. My first blog in English. And my first post in English. Much is new when I now welcome to the Ildstad Log! The content on this blog will mainly be aimed at the services I offer on my website, ildstadtext.com. I have established my own text agency, where I offer services as a journalist, copywriter, translator, text editor and proofreader. On my blog I have intentions to publish thoughts on my work in Ildstad Tekstbyrå, my daily dealings with language and text and experiences with firm establishment and development. Warmly welcome to the Ildstad Log! And if you are in need of writing services, please feel free to contact me on kontakt@ildstadtext.com Best regards Anders...

Stor flause for liten apostrof

Skrivefeil i valgkampanje. Slik lyder reportasjen NRK Østlandssendingen sendte i går (26.08). I reportasjen kommer det fram at Arbeiderpartiet i Oslo er flaue, Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Raymond Johansen er flau, lærere ved Sagene videregående skole er flaue og retorikkprofessor ved UIO, Kjell Lars Berge, er flau. Hvorfor all denne flausen? På grunn av en liten apostrof for mye. Og desto mer på grunn av signalene skrivefeilen sender. Valgkampanjen til Ap handler om å skaffe flere lærere til skolen, og kler blant annet Oslos (uten apostrof:-)) trikker om dagen.  “Oslo’s skolebarn skal få flere lærere”, lyder budskapet. Hva er feilen? Apostrofen i Oslo’s.  Tegnet som lufter seg så lett og ledig over rekken av bokstaver er i denne genitivsammenheng en inntrenger fra det engelske språk. London’s subway. The man’s car. Ubetydelig? “Budskapet har druknet i en grov skrivefeil”, lyder ingressen i NRK- reportasjen. “Her høres det ut som vi ikke har nok lærere i hvert fall,” sier Anders Granholt, lærer ved Sagene videregående skole. Bevisst strategi fra Arbeiderpartiets markedsavdeling? Ansiktsuttrykket til byrådslederkandidat Raymond Johansen forteller at det ikke var et forsøk på en tvetydig morsomhet, men heller var en utilsiktet – og unødvendig – glipp. “Det er aldri heldig å ha sånne skrivefeil, i hvert fall ikke om dette temaet. Det viser jo behovet for bedre læring da, og mye mer kunnskap, også om apostrofreglene,” humrer Johansen lett nervøst. Språket kommuniserer ikke bare fra avsender til mottaker. Språket er også en bumerang som forteller mye om deg som skriver. Når du skriver, har du en agenda. Kommer dette tydelig fram i teksten? Selv de minste apostroftegn kan tale din sak – eller ikke. Talte bommerten...

Jakten på den gode teksten

Et lite innspill fra det undrende hjørnet: Jakten på den gode teksten har drevet forfattere og litteraturvitere, kritikere og lesere i uminnelige tider. Å mestre det skrevne ord har for generasjon etter generasjon fremstått som en gullbelagt visjon. Hvorfor? Fordi språket og tilværelsen henger nøye sammen. Den som mestrer språket, fatter også tilværelsen. Den som med ord evner å beskrive enhver del, enhver flate, enhver fasett av livets konstruksjon, og som evner å uttrykke alle tenkelige sammenhenger i denne konstruksjonen, har oppnådd en kontakt med noe ytterst grunnleggende og vesentlig. Svært mange ville finne det dyrebart å dukke ned i en tekstverden av slike proporsjoner. Nå er den fullkomne tekst et mål like uutgrunnelig som selve tilværelsen. For finnes det et endemål for erkjennelse? Ikke så lenge vi stadig gjør nye oppdagelser og utvider horisontene. Enhver ny oppdagelse endrer også bildet av hele konstruksjonen. Og med det endres også språkets premisser. Så er jakten fånyttes? Du har sikkert opplevd det selv. Når du leser en bok som fanger deg på en måte som de hundre foregående ikke har gjort, hva er det da forfatteren har mestret? Når du leser noe du tenker ikke kunne vært uttrykt bedre, uttrykt klarere, noe som setter ord på en kjerne du selv bare sanser konturene av, er ikke det litterær magi? Teksten gjør nødvendigvis ikke noe revolusjonerende når ord blir til setninger, setninger blir til avsnitt, avsnitt til partier og de ulike partiene til en fortelling. Men det er kombinasjonen av de ulike delene som er så unik, en kombinasjon så elegant at teksten kan fremstå som enkel og liketil, og likevel fremstille noe ytterst essensielt, ja, berøre selve grunnsteinene i tilværelsen. Og det er det jeg mener bør være jaktens...