Sprer denne seg viralt? ( … eller var det bare videoklipp som er virale? )

Sprer denne seg viralt? ( … eller var det bare videoklipp som er virale? )

Språket, vårt viktigste instrument for å forstå, bearbeide og formidle virkeligheten, er i stadig utvikling. Men i motsetning til naturvitenskapene, hvor oppdagelsene og nyvinningene skyldes nitidig forskning blant topp skolerte forskere, er det ikke språkekspertene som får språket til å utvikle seg. Språk lages ikke i laboratorier. Språk formes og utvides der hvor det blir brukt mest – blant folk flest. Språkråd og andre eksperter besitter makten å justere, tilpasse og plassere språklige nyvinninger inn i en formell kontekst. Men å kontrollere språkets utvikling? Nei. Språket lever så lenge brukerne velger å bruke det. Språket er folkets instrument. Og brukerne består av så mangt; eldre, middelaldrende, unge voksne, ungdommer, barn, småbarn, alle slags yrker, kunnskapsfelt, ulike sosiolekter og dialekter. I et slikt mangfold vil språket nytte mange forskjellige behov og ekspandere i svært ulike retninger. Nyord og begreper dukker gjerne opp i felt der utviklingen går fort. Den digitale verden er kanskje det fremste eksempel. SELFIE var årets engelske nyord i 2013, ifølge Oxford Dictionaries. Det året økte bruken av ordet med hele 17000 prosent i skreven tekst. Kanskje ordkilden var en iderik programutvikler, en blogger på jakt etter et fiffig begrep eller rett og slett en helt vanlig bruker av et bildedelingsprogram. Nå er ordet der ute og etablert i den allmenne bevissthet. Nylig kom jeg over et nytt ord fra den digitale verden. Ordet har nok også vært der ute en god stund. Men det måtte et digitalt medium til i form av en artikkel på en nettavis for at det skulle nå meg (kanskje jeg sitter på bakerste rekke når nyord skal formidles). Artikkelen handlet om et videoklipp som sprer seg som en farsott...